Veien videre

Som Aksjebloggeren sa det så er et mål uten dato kun en drøm. Derfor prøver jeg nå å sette en dato da all forbruksgjeld skal være borte. Det er ikke lett, og jeg tror ikke jeg har fullstendig oversikt enda. Noe som er nødvendig for å vite hvor mye jeg kan betale hver mnd.

Jeg har kikket en del rundt på nett etter tips og erfaringer, både fra andre i samme situasjon og fra dem som faktisk evner å ha kontroll på pengene sine. Pengevett er et  forum med mange kloke hoder. her er det mange gåde råd å hente for deg som ønsker å strukturere økonnomien din. Eller om du bare er generelt int i peng

For å få den komplette oversikten jeg trenger må jeg lage et ordentlig budsjett. Jeg har sett mange typer, noen mer avanserte enn andre. Jeg fant et jeg syntes var enkelt å bruke hos Formuebyggeren. Det kan du laste ned her.

Hva blir det neste

Da har jeg kontroll på regningene, det er over et år siden sist gang jeg idetheletatt hadde noen som helst ide om hvor mye det lå og ventet. Jeg har jo betalt regninger i mellomtiden, og noe blir jo også trukket direkte. Men jeg har altså ikke hatt hverken oversikt eller kontroll. Lettelsen skkurat nå er ubetalelig.

Jeg har ikke mer penger enn i går, heller mindre. Men, jeg vet iallefall hva jeg har, og ikke har. Det er jo usikkerheten som får meg til å ligge våken om nettene. Når jeg kommer på at jeg ikke eier noe som helst, og at konvolutttrollet tross alt ikke er typen til komme på døren hender det at jeg får sove. Men dette er en dårlig sovemedisin som jeg skal klare meg uten.

Så er spørsmålet: Hva skal jeg gjøre for å unngå å havne i denne mølja igjen og igjen. Har slått meg at å kvitte seg med kredittlånene er en god ende å begynne i. Tilsammen er det ca 40 000. Det er ikke mye iforhold til mange andre, det er jeg klar over. Desverre er inntekten min nokså beskjeden, og muligheten for å øke den enda mer beskjeden. Jeg funderer på å nedbetale den med studielån. Jeg har to år igjen av studiene og har klart meg uten lån det første året. Aberet er at jeg allerede har 170 000 i studielån fra før… Tenke tenke

Hvis noen skulle ha gode tips så kom  med dem

Postkassen er tømt!

Da har jeg hatt besøk av min redningsmann (kvinne). Både postkasse og skuffer og skap er renset fra vinduskonvolutter og alt annet frankert papir. Det beste av alt var det totale fravær av kommentarer som ” alvorlig talt, du er voksen” eller ” du vet jo at det ikke hjelper å gjemme alt i kjøkkenskuffen”.

Ja jeg er voksen og jeg vet at ingenting forsvinner, og hvis det skulle gjøre nettopp det, så er det en ting jeg er sikker på her i livet. De sender nytt!

Gang på gang sender de nytt. Denne velviljen fra inkassoselskapene førte til at jeg kunne redusere bunken betraktelig. Likevel var det nok å ta tak i. Etter råd fra Ida begynte vi med å sortere etter avsender.

• Lånekassen  5
• Bompengeringen  8
• Chess 3
• Gothia 4
• Kommunen 5
• Cresco 1
• Santander 1
• Nav 2
• Lindorf 3
• Toll ag Avgiftdep 1

Dette er hva jeg satt igjen med. Og det er myyye mindre enn hva jeg trodde. Til alt hell var det også lønningsdag i går, dermed er det meste betalt, eller iallefall laget avtale på.

Bortsett fra kommunen, jeg vet jeg må ringe dem, men gruer meg skikkelig. Dette er en liten kommune, hvilket medfører at jeg altså må ringe en nabo jeg kun er på hils med, for å trygle å be om nåde. SFO plassen trenger jeg virkelig, for ikke å snakke om at datteren min trenger den. Og som en ansvarlig forelder er det vel ikke annet å gjøre enn å bite i det sure eple.

Oversikt oversikt oversikt

Jeg har vridd hjernen min i de fleste mulige vinkler jeg kan tenke meg. Men hvordan jeg enn snur og vender hodet har jeg innsett at punkt nr 1 på agendaen må bli postkassen.

Jeg gleder meg ikke. Postkassen min har garanter blitt utsatt for okkupasjon. Jeg ser for meg både edderkopper, tussalusser og andre kryp. Engang fant broren min tilogmed et fuglereir der. Det må være et av de tryggeste stedene en stakkars fugl kan finne til familien sin. Jeg gjorde det klinkende klart hva jeg syntes om å forstyrre fuglelivet på den måten. Og siden den gang har min kjære bror holdt seg unna.

Men tilbake til alvoret. Postkassen må til pers. Og siden jeg kjenner at jeg blir kvalm av bare tanken har jeg ringt en god venninne. Planen er at hun kommer innom og skal være min moralske støtte. Det er deilig å slippe å gjøre det alene. Jeg er nok heldig, jeg har en venninne som har vært akkurat der jeg er nå. Dermed blir det litt lettere å be om hjelp.

Orden i sakene!

Jeg er 32 år. Jeg er altså en kvinne i min beste alder. Det er bare et problem, konvoluttskrekk.

Denne merkelige lidelsen (må jeg vel kunne kalle det) har jeg vært belemret med i lengre tid. Nærmere betemt rundt 10 -12 år. I løpet av disse årene har jeg fått til mye. Jeg oppsumerer raskt:

• Brukt penger jeg ikke har, fordi jeg ikke visste jeg ikke hadde dem.
• Sponset Lindorf, Gothia og mange flere med tusenvis av kroner
• Møtt i forliksrådet opptil flere ganger
• Fått tlf fra postmannen, som lurte på om jeg var i live, ettersom postkassen var mildt sagt stappfull
• Fått telefonen stengt flere ganger enn jeg kan huske
• Fått tv’en steng ca like mange ganger
• ……

Jeg kunne nok fortsatt i en evighet, Og jeg ser jo at jeg fremstår en smule uforsvarlig her. Men, denne bloggen har jeg laget for å dokumentere min forvandling. Jeg må rydde opp, en gang for alle. Hvor jeg skal begynne har jeg ikke helt klart for meg enda. Muligens budsjett hadde vært en ide.